Glu og Guli på nye eventyr!

Vi kan begynne med biler og kjoring. Som alle vet kjorer de paa "feil" side av vegen, nesten alle kjorer automat og de er utrolig flinke med aa bruke blinklys. Hvis du kjorer et stykke faar du se mange rare skilt. De har skilt som sier fra hvis du kjorer paa feil side av vegen "WRONG WAY, GO BACK!". Og hvert 10 minutt ca har de skilt som forteller deg at du burde stoppe for en hvil etter 2 timers kjoring. Hvis du stopper pa "Drivers revivers" steder faar du gratis kaffe og en kjeks. De har ogsaa mange skilt om kjoring og alkohol og det aa kjore for fort som " drinking kills driving skills" og "speeding, no one thinks big of you". De har noe som heter "overtaking lane", altsaa 2 felts vei hvor den hoyre er for aa kjore forbi, spesielt i oppoverbakker osv. Det er genialt siden det da ikke blir koer fra lastebiler osv. Og vi har ikke til dags dato finni spyleveske til bilen vaar, har en folelse av at de bare bruker vann.

Vi har jo levd med en australs familie i ganske mange maaneder, og vi laerte mye rart og nyttig om australiere. Som at de ikke drikker svart kaffe, de saa dumt paa oss forste gangen vi drakk kaffe uten melk og sukker i. De spiser hvit toast til frokost, 2 minut nudles eller pai til lunch og griller eller spiser spaghetti til middag. Middagen er mellom 8 og halv 10 paa kvelden. Jeg fortalte at i Norge spiser vi middag i 4 tiden paa ettermiddagen, dette var tilfeldigvis 1 April, saa de trodde det var en april fool. Vi brukte litt tid paa aa overbevise de om at det var sant. Ellers er australiere veldig hendige, de gjor det meste i hjemmet sitt selv, og alle i familien hjelper til med sine skills. De synes ikke hunder trenger trim, de bare folger etter eierene sine dit de gaar og det er trimmen, og de fleste hundene er sinnsykt lydige. De faar varmt vann og strom fra sola, og alle har austar, en TV boks med over 400 kanaler. De er alltid veldig opptatt av vaeret og kan snakke om dette i timesvis.

Aa handle i Australia er ganske enkelt. Det henger store skilt i taket om hva som er i de forskjellige hyllene osv. Men skal du ha ol eller annen alkohol maa man paa bottle shop. Da du skal betalte blir du alltid mott med et smil og "hi, how you going?" Man svarer "good thanks" gir pengene og da sier de "thanks doll". Dette er alltid veldig interessant. Maten er ikke no saerlig mye billigere enn i Norge, utenom Mc donalds, der faar du en medium quarter pounder meny for 25 kr. Maccas er ogsaa et veldig populaert sted aa spise frokost paa her, tro det eller ei.

Ellers er de veldig glad i ol, men de drikker ikke saa mye som vi tror. Australia blir ogsaa kaldt, det snor tilogmed noen steder vinterstid. De har regler om hvor mye vann man kan bruke om dagen pa visse steder. Alle er utrolig hjelpsomme, overalt. De er aapne og har store omgangskretser, alle er velkommene, hele tiden.
Australia er fantastisk!

Etter den sjebnesvangre dagen da alt gikk galt dro vi som sagt opp til Bathurst igjen! Har vaert der en stund for aa ordne opp i alt og for aa finne ut litt hva vi skulle gjore fremover.
Lin har ogsaa vaert et par uker i windsor mens guro ble igjen i bathurst. og jah.. ikke stort aa si om det egentlig.

Men naa er vi hvertfall ute aa reiser igjen. Og det var godt aa komme seg ut og gjore ting igjen. vi fant ut at vi skulle et stykke oppover kysten, saa vi dro til The Entrance, hvor vi bodde paa en relativt tom campinplass og det var en gammel senil dame som tok oss imot. underholdning i seg selv hvor mange ganger hun maatte se paa kl for aa huske at den var halv 6. vi dro opp til port maquarie dagen etterpaa. der red vi paa cameler og slove paa stranda. vi maa jo ordne bruninga til vi kommer hjem! :p og cameler er kule dyr!
Etter det reiste vi opp til Byron Bay som er hippie byen her i australia. og ja, det er en og annen hippie her. vi storkoser oss her ogsaa.. stranda er helt syk, og byen er skikkelig trivelig.
i dag hoppa vi i fallskjerm da! det var helt villt! Blaa himmel og fint vaer. falle i 200 km/t er saa absolutt aa anbefale.

Men naa har jeg ikke mer tid igjen, saa det faar bli det for naa.

vi har forresten overlevd paa bare brodskiver med sjokoladepaalegg som frokost og lunsj. og spaghetti til middag i 4 dager i strekk!

see you then!

Jah, road trip ja.
Vi var i Albura da alt skjedde. Det var en veldig varm dag, 18 januar 2009, da jeg og Lin bestemte oss for aa besoke bassenget i Albury. Vi betalte, skifta og la oss i sola for aa slappe av og kose oss. Vi bada og hadde det goy, sa ble vi sultene. Vi bestemte oss for aa kjope mat i kiosken ved bassenget. Jeg lette gjennom veska for aa oppdage at det var ingen lommebok i den. Vi spaserte bort til kiosken der dama bak disken smilte og dukka under disken for aa komme opp igjen med lommeboka mi. Noen hadde levert den til hu for en times tid siden. Glade og veldig letta bestiller vi nachos og en pai. Jeg aapner lommeboka for aa betale, men der er det ingen penger lenger. Jeg forklarte situasjonen og vi fikk maten likevel bare vi dro og tok ut mer penger og kom tilbake for aa betale. Det var greit, siden ingen kort eller noe som helst annet en ca 200 dollar i seddler (1000 kr) var borte. Vi spiste maten vaar, tok en dusj og spaserte ut til bilen. Halvsyk og forbanna setter jeg meg bak rattet, rygger ut og horer et bang. Der var det selvfolgelig en bil jeg ikke hadde lagt merke til, naa med riper i lakken. Det var mange som saa oss, saa i stede for aa bare stikke la vi igjen lapp med telefonnummer og navn, drar og tar ut penger og kommer tilbake. Vi snakker litt med de som jobber der, faar maten gratis og en cola hver siden det var litt synd paa oss. Saa setter vi nesa mot Melbourne. Lin kjorer siden jeg blir i daarligere form hvert minutt. Vi er vel en halvtimes kjorertur mot Melbourne da telefonen ringer. Det er han som eier bilen jeg bumpa borti. Han er fly forbanna og jeg begynner faktisk aa graate i telefonen. Redde for at vi er blakke naa stopper vi paa en bensinstasjon for a prove a faa til en rasjonel samtale om alt som nettopp har skjedd. Lin ringer pappan sin for aa finne ut hvor mye noen riper kan koste aa fikse, og vi bestemmer oss for aa dra til Bathurst og Deb for hjelp. Etter rundt 6 timer paa veien ringer han mannen opp igjen, har har vaert aa sjekke hvor dyrt det blir og vil ha adressen saa han kan sende kvittering. Jeg gir han Debs adresse og 2 timer etterpaa er vi der. Jeg blir liggende paa sofaen med influensa den neste uka og brevet ankommer. Vi klarte aa krasje en 2008 mercedes benz som tilhorer en advokat fra Canberra. Flott.
Saa vi er fortsatt i Bathurst. Jeg har sendt inn alt forsikringsselskapet ville ha og naa venter vi bare paa Lins bankkort, medicare card og forerkort, saa kan vi fortsette raodtripen vaar.

I helga var vi paa Rockley Rodeo, det var sinnsykt varmt og interessant. Det er saann halvveis hetebolge her for tiden, saa vi sitter i hver vaar stol og svetter saa og si hele dagen, uten mye energi til aa gjore stort. Tar litt tid aa bli vant til det her. Men det gaar seg til. Ellers er alt bra da. Hjemlengselen er sterk av og til, men vi er ikke helt ferdig med aa vaere her enda. Har noen ting igjen vi maa gjore.

Vi ses snart uansett. 3 Maandere igjen, vi har snart vart her i 6! Tida gaar fort altsaa!

Take care now, bye bye then.

Da har vi vaert paa veien i saann ca 9 dager. Vi begynte i Sydney den 4 januar, med Kine og Eva baki dura vi nedover mot Melbourne. Vi maatte stoppe paa en bensinstasjon og det var saann alt begynte. Vi stakk inn for aa kjope litt forfriskninger og Lin hadde hendene fulle da hun kom ut. For aa komme seg inn i bilen la hun lommeboka paa taket paa bilen og klarte aa miste en colaflaske paa taa. Hun ble saa distrahert at hun helt glemte lommeboka, og da vi var ved forste stopp Batemans Bay, 3 timers kjoretur senere, kom Lin paa at hun glemte aa ta med seg lommeboka inn i bilen. Saa den ligger vel i ei groft ett eller annet sted, for de paa bensinstasjonen hadde ikke sett den. Saa da ble jeg eneste sjaafor i bilen, morro :P
Vi tok inn paa hostell i Batemans Bay for natta, det var en liten og koselig by, men vi folte for aa reise videre dagen etter. Vi dro innom en strand og ble gode og solbrente for vi fant en rasteplass vi tilbragte natta paa. Gratis overnatting er fint. Saa reiste vi til Narooma. Der fant vi en campingplass og en etterlengtet dusj. Tok oss en spasertur og den ble ufrivillig veldig lang. Vi gikk oss bort, men fant tilbake etterhvert.
Saa dro vi til Lakes Entrance. Vi dro fra finvaeret og inn i regn og kulde. Det var ingen som hadde noe sted for oss aa sove den natten, saa vi fant en grill, grilla mat og dro videre. Det endte med at det ble sent, vanskelig aa se hvor jeg kjorte og jeg var utslitt, saa vi parkerte i en groftekant, og sov i hvert vaart bilsete. Fantastisk. Noen sov vel bedre enn andre. Vi vaakna tidlig dagen etterpa, og dura videre til Bairnsdale. En liten og sot by vi trivdes i, saa vi tok inn paa en campingplass for 2 netter saa jeg skulle faa en bilfri dag, de er naa snille mot meg Kine og Eva sover i telt med oppblaastbar madrass og jeg og Lin sover i bilen, ogsaa med oppblaastbar madrass, saa vi sover da godt uansett. I Bairnsdale gikk vi paa kino og bare slappa av. Motte noen sote 6 aaringer vi lekte litt med og hadde det ganske greit. Saa dura vi videre, vi hadde tenkt oss til Foster, en by like utafor Melbourne, men paa et eller annet tidspunkt fant vi oss selv midt i sentrum av Melbourne. Saa vi fant et hostel og fant ut at siden det var lordag, kunne vi likesaagodt sjekke ut bylivet. Vi garderte oss med kart og fulgte veien til nermeste pub. Der motte vi noen gutter som tok oss med paa et sted som het Bubble. Det er det sykeste ravepartyet vi noen gang har vaert paa. Vi var hjemme i 5 tiden paa morran, og maatte sjekke ut kl 10. Han ene vi ble kjent med kjente nattevakta paa et annet hostel, saa han var snill og ordna rom til oss der. Da vi sjekka inn viste det seg at han hadde fiksa et 40 dollars rom med 4 senger og eget bad til oss for samme pris som et vanlig rom med 8 senger uten eget bad. Saa vi lever i luksus den uka her :D Saa naa er vi bare rundt om kring her og utforsker Melbourne. Kine og Eva drar paa cowboyskole paa fredag, og jeg og Lin skal videre til Alice Springs saa fort Lin har faatt nytt bankkort.

Da var det et nytt aar og nye muligheter. Nyttaarsaften for oss var like merkelig og uforutsigbar som resten av 2008 har vaert, saa det passa bra.
Vi dro fra Deb den 30 des, og det ble et taarevaatt farvell hvor vi egentlig ikke fikk lov til aa dra. De hadde alle mulige unnskyldninger for at vi skulle bli lengre. Men vi lovte aa komme tilbake for vi forlater Australia. Sa det var jo koselig men veldig trist. Vi ble liksom en del av familien der.
Saa sjekket inn paa en campingplass litt utafor byen. Der motte vi 4 tyskere som ogsaa skulle inn til Sydney for aa feire. De hadde funnet ut at portene inn til den botaniske hagen aapna klokka 10 og at vi burde vaere der til da. Vi stod opp dagen etterpaa og tok toget kl halv 10. Vi var i sydney i 10 tida og tusla oss oppover mot hagen. Vi kom dit og det var allerede haugevis med mennesker. Vi fant oss en helt grei plass og ble sittende der. Kine og Eva (nordmenn fra Hamar) skulle ogsaa komme, saa vi satt aa venta paa de og ringte de litt av og til for aa fortelle hvor de skulle gaa. De fant aldri frem, saa etter 3-4 timer i stekende sol fant jeg og Lin ut at vi likesaagodt kunne stikke aa mote de aa finne et annet sted aa sitte. For det ble for varmt og for dyr ol uansett. Saa vi motte de og vi fikk en veldig etterlengtet kyllingsaus sendt med fra mamma. TAKK!! Vi stakk paa en pub, spiste lunch og drakk noen ol. Saa gikk vi under Harbour Brigde, fant ut at det var et fint sted, og gikk paa oljakt. Da man trenger noe i Sydney, saa er det alltid vanskelig aa finne. Saa etter mye leting og sporring fant vi en bottle shop, kjopte oss ol og gikk tilbake til brua. Der fant vi et fint sted og satte oss for aa vente paa barnefyrverkeriet kl 21.00 for aa se om utsikten var bra nok. Vi var alle veldig slitene saa det ble en rolig feiring, hvor mennesker fra alle verdens kanter kom inneom den lille campen vaar aa sa hei. Barnefyrverkeriet vra bra, saa vi ble sittende aa vente paa det ordentlige. Det var 3 laaange timer, men slaget 12 kom og vi stod aa beundret et ganske saa bra 25 millioners fyrverkeri over operahuset. Fantastisk.
Men konklusjonen er den at man trenger bare aa se det en gang. Skal man faa bra sikt maa man finne seg en plass tidlig, og dagen blir lang da man maa sitte i 12 timer aa vente paa noe som varer i 10 minutter. Men det var verdt det, og naa har vi sett det ogsaa

Saa naa er planen aa dra ned til Batemans Bay i morra, henge der noen dager ogsaa videre nedover til Melbourne. Kine og Eva blir med nedover og forlater oss i Melbourne for aa dra paa Cowboyskole. Vi skal videre mot Alice Springs tror vi, saa det blir finfint

Sa, godt nyttaar til alle sammen. Vi savner dere alle!!